Hvis det kan nå Huntress, kan det nå deg

To av selskapene du stoler på for å stanse et brudd, har nettopp blitt kompromittert.

Huntress, navnet tusenvis av MSP-er setter mellom kundene sine og katastrofen. LastPass, et sikkerhetsmerke hundre millioner mennesker kan utenat. Begge kompromittert i løpet av de samme få ukene, gjennom en leverandørtilkobling de fleste av dem hadde sluttet å tenke på for lenge siden. Og uker senere kan folkene som har som hele jobb å vite nøyaktig hva som skjedde, fortsatt ikke si med sikkerhet alt som forlot systemene deres.

Hvis Huntress og LastPass ikke kan se sitt eget brudd fullt ut, hvor stor er sjansen for at du kan se ditt?

Du er ikke mer forsiktig enn Huntress. Du har ikke flere folk å sette inn enn LastPass. Hvis det nådde dem, gjennom en dør ingen holdt øye med, når det deg. Du er ikke unntaket her. Du er det neste navnet på lista, som bare ikke har fått beskjed ennå.

Og slutt å spørre hvordan de kom seg inn. Det spiller ingen rolle, og det å jage mekanismen er en felle. Denne gangen var det en glemt tredjepartstilkobling. Neste gang er det en nettleserutvidelse, en konsulents bærbare, en integrasjon noen godkjente for år siden og aldri så på igjen, eller en teknikk som ikke har fått et navn ennå. Du kan ikke vokte en dør du ikke vet finnes. Huntress klarte det ikke. LastPass klarte det ikke. Det gjør ikke du heller.

I tjue år har planen vært den samme: høyere mur, ett verktøy til, hold dem ute. Den planen har nettopp feilet offentlig, to ganger, hos de to organisasjonene som er best finansiert til å få den til å virke. Å holde angriperen ute er ikke lenger noe du kan bygge en virksomhet på. Verken din egen eller kundene dine.

Så endre det du faktisk beskytter. Når noen kommer seg inn, og det vil noen gjøre, er det eneste som avgjør om det blir en dårlig uke eller slutten på selskapet, hva de kan nå når de først er der. Kronjuvelene dine, tilgangsopplysningene og hemmelighetene som låser opp alt annet du kjører, kan ikke ligge der bruddet treffer. De må ligge et sted en kompromittering ikke når. Et sted der, når en angriper står midt i nettverket ditt med nøklene de stjal, ikke låser nøklene opp noe som helst.

Det er hele ideen bak Clavitor. Ikke en høyere mur. Et sted å oppbevare kronjuvelene, slik at det å komme seg inn slutter å bety at man får alt. Huntress og LastPass lærer nå, i sanntid og offentlig, at muren faller. MSP-ene som fortsatt står om ett år, er de som flyttet det som betydde noe før navnet deres sto i overskriftene.

Flytt kronjuvelene først. Du får ingen advarsel.

clavitor.ai